2015, 19. – 21. juli
I Fairbanks
Det var ekstra hardt å reise fra familien på Gardermoen. Flyturen gikk greit fordi jeg hadde godt selskap. Mine to søstre, Gry og Kari, skulle være med opp langs Dalton Highway til startpunktet i Atigun Gorge, sammen med et følge fra Sør-Afrika. Derfra skulle de alle kjøre leiebilen tilbake til Fairbanks, mens jeg stakk vestover fra der jeg brøt i 2012. Vi møtte Lukas sin søster Ann-Sophi, nevøen Pavlo og venninna Anina på hotellet i Fairbanks sent på kvelden.
Handledag
Den påfølgende dagen gikk med til å handle inn mat og en del gjenstående utstyr som pepperspray og bjørnesikker proviantsekk. Dette var påbudt å bruke i nasjonalparken som jeg skulle starte med å krysse. I handlekurven lå tilslutt rundt 12 kilo mat. Provianten besto av olivenolje, ris, couscous, sjokolade, peanøttsmør, mel og salt, hvorav olje sto for en tredjedel av vekten. I utrustningen lå to fiskestenger og en lett jaktrifle for småvilt, som skulle sørge for proteintilgangen underveis.
Leiebil
Tidlig neste morgen pakket vi sakene i en Chevy 7-seters stasjonsvogn, en alminnelig Amerikansk småbil. Den var rigget for lange turer på grusvei. Vi skulle reise nær 60 mil nordover på «The Haul road», som går helt opp til Purhoe Bay på Nordkysten. Den var trafikkert av tunge kjøretøy med utstyr og forsyninger til Oljeindustrien der oppe. Det svarte sluttproduktet rant sørover langs veien i den enorme oljerørledningen som krysser landet.