31. august

Frosne sko

Den krystallklare høstluften og totalt skyfri himmel hadde senket temperaturen godt under frysepunktet i løpet av natten. Gryta med frokostvann i forteltet var helt bunnfryst. Skoene var som alltid gjennomvåte, og hadde frosset beinharde. Jeg la dem i elva en stund, og da tinte de fint og var langt bedre å ta på. Da sola etterhvert fikk tak ble det fort varmere. Solcellene ladet utstyret svært langsomt, fordi en ledning hadde røket i en fold. Det var bare batteribanken som aksepterte det lave trykket. Heldigvis var målet nå bare noen dager unna.

Overflod

Elva ble fort større, og med vannmengden kom også fiskemulighetene. Det var bare harr som bet, men spenningen var større, for Kivalina River skulle være lakseførende. Krattet langs elva huset fugl, og til lunsj kunne jeg fråtse i både harr og ryper. Det var veldig godt å bare lange innpå uten tanke på rasjonering. Det lave landskapet var lett å gå, og bød også på spennende variasjon. Elva svinkte innom en serie lave knauser med trange kløfter, der elva gikk i gjel. Den rant også over vide flater der den spredte seg ut i store vifter. Hele tiden lå landskapet opplyst av en glitrende lav sol, som framhevet skyggespill blandet med skarpe høstfarger.  

Bjørnespor

Et sted dukket et lakselik opp på elvebredden. Den var halvspist og inntørket, trolig dratt på land av en grizzlybjørn. Det forklarte også den økende hyppigheten av bjørnespor i elvesanden. Jeg hadde håpet å rekke oppgangen av laks i elva, men det virket veldig rolig. Fraværet av bjørn tydet på at jeg var sent ute, men det var egentlig greit at de manglet. Likevel valgte jeg å gå litt vekk fra elva da kvelden kom, for ikke å telte midt i bjørnetrekket. Det var nok av spor og bjørnemøkk ute i krattskogen også, men på en åpen flate virket det relativt rolig. Der ville de i alle fall ikke snuble i bardunene fordi telte kom overraskende på vandringen.

Published by olafschjoll

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *