Jeg pleier å si at det vanskeligste med en langtur er å bestemme seg.

Satellittbilder
Ideen om en tur i Brooks Range hadde surret i hodet i mange år, og besøkene på Google Earth ble stadig hyppigere. Nettsiden lar deg zoome inn og ut av satellittbilder i mange ulike vinkler. Her er det lettere å planlegge ruter og framkommelighet enn på vanlige kart. Etter hvert ble nysgjerrigheten rundt en mulig gjennomføring vekket, og drømmen gikk inn i en mer undersøkende fase.  I denne fasen er det viktig å undersøke alle praktiske forhold som er viktig for å bevege seg i området.

Mange spørsmål
Er det verneområder med spesielle restriksjoner om ferdsel? Hvilket klima kan forventes i det tidsrommet du har til rådighet? Hvordan er plante- og dyrelivet? Hva med spesielle geologiske forekomster og formasjoner? Hvordan er kommunikasjonen i området, nærmeste knutepunkt for reise og mulighet for transport ut og inn av området? Bor det mye folk i området? Hvordan er mulighetene for depoter eller proviant? Hva er restriksjonene for jakt og fiske og bruk av åpen ild? I enkelte Nasjonalparker er det ikke engang tillat å etterlate sitt fornødne, det må bæres ut!

Ny fase
Jeg fant etter hvert ut at forholdene i Brooks Range gjorde det mulig å gjennomføre en lang vandring. På det tidspunktet ble mine nærmeste dratt med i diskusjonen om praktiske ordninger rundt turen. Det koster jo gjerne penger, det må tas ut ferie på egenhånd, og ofte ulønnet permisjon i tillegg, Hvordan kan dette la seg realisere? En åpen dialog med partner og familie er viktig i denne fasen.

Beslutningen om å reise falt omkring ett år i forkant, og forberedelsene kunne begynne. Et år kan synes som lang tid, men det går veldig fort når en nøster sammen alle detaljer som skal på plass for en slik tur.