Er det egentlig så mye å planlegge? Tilsynelatende ikke, men det er tusen små detaljer du må ta stilling til.

Fly

For det første er det selve reisa. Vi måtte ta bushfly inn til grensa mellom Canada og Alaska. Det viste seg å være ganske begrenset med piloter som ville gjøre det. Jeg fant e-posten til diverse småflyoperatører på nettet, og sendte ut en rekke forespørsler. Valget falt på Yukon Air Service, som drives av Kirk Sweetsir. Han kunne fly oss ut klokka 07.00 20. juni, ellers var han for det meste booket allerede. Billetter til rutefly kjøpte jeg et halvt år i forveien for å få dem rimeligst mulig. Bare det å sette opp rute for flyreisene kan være vanskelig nok. Destinasjonen var Fort Yukon ved den mektige Yukonelva, og dit går ikke mange ruter. Det ble Iceland Air til Seattle, Alaska Air til Fairbanks, og så Wright Air ut til fort Yukon.

Utstyr

For å spare penger til turen skaffet jeg en del sponsorer, og fikk også en del utstyr til test for å skrive utstyrstester for bladet Jakt & Fiske. Slik endte jeg opp med et sett turutstyr som jeg vil beskrive nærmere senere. Det er klart at det ligger mange vurderinger bak det endelige settet av gjenstander vi dro med oss ut i villmarka. Bare valg av fiskestang og børser er basert på et lite studium, for at sakene skal fungere hver dag helt fram til mål.

Kart

Som nevnt brukte jeg mye tid på Google Earth for å vurdere framkommelige ruter, men også for å vurdere fiskemuligheter og eventuelle spektakulære områder. I tillegg lastet jeg ned kartblad i oppløsning 1:250 000 USAs geografiske oppmåling (USGS). Kartene ble tegnet i 1956 (For første gang!) og er derfor til fri nedlastning som skannede dokumenter. Disse lagret jeg på et nettbrett som kartplotter.  Jeg la også den valgte ruta inn på kart til en GPS.

Økonomi

En slik tur av tre måneders varighet kommer fort opp i store beløp om en regner med tapt arbeidsfortjeneste på grunn av ulønnet permisjon. Derfor var det viktig å med finansiering. Jeg var heldig og fikk noen sponsorer med på laget:

-Magne Landrø AS

-Magasinet

-Bergans

 

Reserveproviant

Etter lange funderinger og utregninger av kaloriinnhold og egenvekt falt jeg med på at pemmikan er en godt balansert næringskilde som gir svært mye energi pr gram. Det er også den eldgamle reisenista som har vært brukt siden steinalderen så å si over hele verden. Pemmikan består ganske enkelt av tørket kjøtt som er malt opp og mettet med dyrefett. Som reservekost ved siden av fisk, planter og bær er den en glimrende proviant. Jeg fant en produsent i USA som lager slikt, US Wellness Meats, og bestilte 16 kilo for levering i Fairbanks.

Tillatelser

Det kreves ingen spesielle tillatelser men trenger for å ferdes i reservatene og nasjonalparken, og det er heller ikke krav om registrering. Derimot kreves turistvisum til USA, og også importtillatelse for våpen og ammunisjon. For å få ha med våpen til jakt må en ha løst jaktkort for småvilt. Jeg løste også fiskekort for staten Alaska. Alt dette kan løses over nett.

 

Published by olafschjoll

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *