28. juni

Fjellpass

Vi beveget oss inne blant fjellene, og selv om ruta fulgte vassdragene måtte vi stadig opp over større og mindre fjellpass. Dalene gikk sjelden rett øst/vest, så det ble ofte nødvendig å krysse passene for å bytte dalføre og komme vestover. Dessuten var denne delen av fjellkjeden, Romanzof Mountains, preget av lange kjeder med høye, bratte fjellrygger som var lite fornuftig å krysse. Derfor tråklet vi oss gjennom landskapet med mange mindre fjelloverganger.

Barbeint

Vi forsøkte oss på en snarvei inn i neste dalføre. Det så riktig grønt og fint ut som den flotteste gressplen, men vi endte opp med kilometervis med tuemark. Terrenget slet på føttene, for de skled rundt inni støvlene i alle de rare vinklene mellom tuene. Da marka tørket opp og det faktisk ble slak grasmark, tok jeg støvlene av og gikk resten av dagen uten. Det å kjenne graset mellom tærne føltes fritt, men Lukas var redd jeg skulle pådra meg infeksjoner.

Varmt vær

I det varme været ble jordekornene viltre. De satt på steinene bortover og plystret etter oss. Når vi kom for nær smatt de ned i hulene sine. Likevel fikk vi en gryte full til lunsj. En lang pause midt på dagen med bålkos og ekornsuppe ga ny energi. Etter et par timers hvile var beina som nye og andre etappe gikk lett unna. Vi tok oss ned til Leffingwell River og slo leir, men droppet kveldsmaten.