29. juni.

Kulpen

Leffingwell River rant i et samlet løp gjennom dalen, ulikt de flatvaskede grusslettene vi hadde sett så langt. Et lite stykke nedenfor teltplassen gjorde elva en sving innunder en berghammer, i begynnelsen av en lang canyon. I svingen bremset den og ble en dypere høl.  Der danset grå skygger over bunnen. Vi satt en liten spinner på stanga og forsøkte noen kast. Snart satt det på en stor og flott harr. Ikke lenge etter lå åtte store fisker side om side i grusen. Alle bodde i samme lille kulpen, og de var fullt på høyde med harren i Glomma.

Nok en stor elv

Det var vanskelig å følge elva nede i gjelet, så vi tok en snarvei over kammen som skilte mot hovedelva Aichilic River. Oppe fra høyden bredte det seg en vid dal, med en enorm grusslette langs midten. Aichilik var en av de større elvene, og den veltet seg grå og brusende nedover sletta. Jeg visste vi måtte krysse elva før eller siden, men håpet det var lenge til. Så langt nede var dalen vid, og det var lett å følge grusflatene langs elva.

Elvekryssing

Ruta skulle følge Aichilik oppover flere mil, men dalen ble fort trangere. Snart vasket elva vekselvis i dalsidene med en brungrå, malende strøm. Vi klatret i bergsidene noen svinger før jeg innså at vi måtte krysse for å nå den slakere vestsiden av dalen. Lukas var som vanlig over elva før jeg fikk. Protestert. Jeg fant til slutt det minst grusomme stedet å vade. Den rivende strømmen rykket i beina, gråbrunt vann flommet opp til hoftene. Føttene følte seg fram ett steg om gangen. Blikket stivt i den andre bredden for ikke å velte. Tørr i kjeften midt i alt vannet. Jeg fikk en utstrakt hånd av Lukas og var endelig over. De harde steinene på bredden var deilige å ligge på.

 

Vakkert

Da mitt intense fokus på vannføringen kunne slippe, så jeg hvor vakkert det var der. En liten reke var fanget i en stein for millioner av år siden, og nå lå den og smilte til meg rett foran øynene mine. Kalksteinsklippene dannet underlige utspring i de grå fjellsidene, og dalbunnen var grønn og innbydende. Jeg var lett til sinns da vi omsider fant ro for kvelden på en gresslette langs elva. Eventyrstemningen ble krydret av dagens utfordringer.

 

Published by olafschjoll

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *