6. juli
Lettgått
Dalen her var ganske vid. Elva hadde tatt i bruk en stor andel av dalbunnen, og etterlatt mye fine grusører å gå på. Sidedalene hadde laget store vifter av elvegrus som gjerne ga kilometervis med fast, tørr mark. Det regnet lett denne dagen, men vi holdt likevel god fart. Dalen var frodig og vakker, og vi så caribou ved flere anledninger. Et sted tittet en rødrev på oss fra krattet. Den sto der bare et øyeblikk før den tverrsnudde og forsvant. Artig å tenke på at reven takler alt fra arktisk villmark til støyende storbymiljø.
Vierskog
Der elva presset oss ut av grusflatene sine, måtte vi prøve oss på vierkrattene som vokste der elva lot røttene i fred. De dannet skoger som rakk oss langt over hodene, som en sammenfiltret tornerosehekk. Heldigvis hadde noen laget stier på kryss og tvers i vegetasjonen, og avtrykkene etter elg og bjørn sto stemplet hele veien. Vi forsøkte å være mer høylytte enn vanlig inne i disse vierkrattene, for vi ønsket ikke å gå på en tilfeldig binne med bjørnunger her inne. Det var vanskelig å orientere uten å se fjellene rundt oss, så vi unngikk dem i lengden. Da var det bedre å gå omveier og se på den vakre utsikten.
Fargespill
Fjellene langs dalen her levde sitt eget liv i fargespill og formasjoner. Kalksteinsberget bestod av gammel havbunn, og berggrunnen satte et vekslende preg på fjellene. Det ga variasjon til både vegetasjon, løsmasser og berghamre som stakk opp vilkårlig fra ryggene. Noen steder var fjellsidene nesten svarte, for plutselig å bli avbrutt av plantefelt i mange nyanser av grønt. Derfra vekslet det til snodig skrudde bånd av grå og brune klipper. Vi var i godt humør og hadde god framdrift. Det skyldtes dels naturen rundt oss, og dels fordi vi ville rekke flydroppet dagen etter på avtalt sted.
