9. juli
Bad
Elvekryssinger var ikke alltid forutsigbare. Denne morgenen måtte vi over sideelva før vi kom videre. Mitt ubehag i forhold til vann sendte meg et noen hundre meter opp langs bredden før jeg plasket over i ankelhøyde. Nede igjen på motsatt bredd iakttok jeg Lukas som uanfektet vasset ut i det langt dypere partiet ved leirplassen. Hovedelva pøste også på med ekstra vann i dette løpet. Han stod snart til livet i relativt rolig elvevann, og begynte å følge bredden nedover. Vannet ble bare dypere, og like etter var han på svøm og dro seg snart opp på bredden der jeg sto. Det var visst litt dypere enn forventet. Jeg syntes jeg hadde vært heldig med valg av sted å storme elva. Etter en liten pause med tømming av overflødig vann i sekken, var vi snart i gang med dagens etappe.
Myrlendt
Elva Sheenjek buktet seg her over en enorm flate i dalbunnen. For å slippe å gå omveier langs det meandrerende elveløpet, tok vi i stedet peiling på dalføret der vi skulle svinge vestover. Dette førte oss ut over en endeløs flat myr. I begynnelsen var den forholdsvis fast. Etter hvert lå det mer og mer vann på overflaten. Lukas var jo allerede klissvåt på beina, og jeg fulgte ganske snart etter. Et par steder ble myra så gyngende og løs at vi måtte runde utenom, men omsider møtte vi igjen elveløpet og fast grunn. En enda større sideelv enn morgenens sperret for videre framdrift. Den var svært dyp og hadde god fart i sin brede kanal. Et par kilometer lenger oppe ble den grunnere, og vi kunne vade over med vann til livet. Sola var framme flekkevis og varmet oss på den andre siden.
Skog
Herfra tok vi opp kursen vestover, og gikk gjennom et nesten parkliknende skoglandskap oppover liene. Runde koller bygget et langsomt stigende terreng, der granskogen sto spredt over fast morenejord som var dekket av lyng og lav. En høy, urete fjellvegg kastet seg ned mot oss da vi rundet hjørnet av sidedalen, og høyt der oppe gapte et par huleåpninger ut over dalkrysset. Mon tro om der var beboelig, og kanskje huset rester fra tidligere folkeslag? Vi sjekket aldri. I stedet fulgte vi sidedalen innover i skoglandskapet, stadig med god utsikt over det blinkende våtmarksområdet langs hovedelva vi forlot. Mot kvelden ga granskogen tapt mot høyden, og vi slo opp teltet i orekrattet langs den vesle elva vi nå fulgte.
