10. juli

Harr til lunsj

Etter nattens tunge regn var det godt å våkne til opphold og klarnende himmel. Likevel var jeg trøtt fra morgenen av denne dagen, og startet med en følelse av å gå for halv maskin. Det hjalp litt å få noen fine harr i elva vi gikk langs. Til å begynne med fisket vi som vanlig i de stille bakevjene uten å få napp. Etter en del forsøk fant jeg ut at fisken sto midt ute i den groveste strømmen i dag. Det var bare å kaste ut høyt oppe og la spinneren drive med strømmen mens den langsomt ble sveivet inn. Fiskens hugg kjentes bare som en økning av spinnerens dansende bevegelser i vannet. Noen strømsoner lenger oppe hadde vi nok til en god lunsj.

Mer bjørn

På en diger grusflate samlet vi drivved til et bål og kokte oss fiskesuppe. Mens vi satt deri sola og åt, diltet et brunt dyr på den andre siden av flaten. Det var en grizzlybjørn. Den gikk langsomt fram og tilbake som om den lette etter noe. Etter en stund forsvant den oppstrøms i den retningen vi hadde tenkt oss. Litt spente rastet vi ferdig og la i vei i samme retning som bjørnen. Vi holdt oss litt høyt og godt unna vierkrattene i vannkanten. Etter en snau kilometer hørtes et høyt snøft nede i krattet, og bjørnen kavet seg opp på flatene på motsatt side av elva. Den bråstoppet og stirret en stund på oss før den på vanlig bjørnevis la i vei vekk fra oss med huskende byks. Det var en adferd vi satte pris på.

 

Mot kveld

Resten av dagen fulgte vi denne dalen oppover og vestover. Slike sidedaler var trangere, og ga mindre utsyn til fjellene omkring.  Profilen var mer V-formet enn de store klare U-dalene der bre-erosjon har vært viktig. Her har rennende vann gjort mye av transportarbeidet for å slite ned fjellkjeden. Dermed blir det mer skrått terreng å gå i, men som til gjengjeld virker tørrere og er bedre drenert for fast fotsetting. Avstandene virker mindre, rett og slett fordi utsynet er kortere, og det kan nesten virke litt trangt i enkelte partier. Etter hvert ble elva ganske liten, og var gjerrig med fisken. Vi la oss til blant noen forvridde orebusker da solen forlot dalen og klamret seg til toppene. De raggete fjellryggene ble nesten rosa mot den lyseblå kveldshimmelen.

 

 

Published by olafschjoll

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *