11. juli

Klar dag

Om jeg var trøtt hele gårsdagen, var jeg denne dagen like klar og frisk som den skyfrie blå himmelen. Ti minutter med nål og tråd fikset en løs søm i teltet, før vi raskt pakket og var på vei videre oppover fjelldalen. Den delte seg et stykke framme, og vi tok opp det vestre løpet langs en brusende bekk som viste mer fall enn vanlig. Det stakk opp nakent fjell mange steder, og løsmassene lå mer samlet i strenger og steinbreer. Lenger oppe ble bakken enda hardere og vegetasjonen sparsom, samtidig som dalen flatet ut. Kilometerne satt løst denne formiddagen. Ved vannskillet lå et lite grønt tjern som en ensom smaragd blant gråsteisurer.

Innsjø

Lenger nede møtte vi den første innsjøen så langt. Den skimret i sølv og himmelblått i den friske vinden. Dette er et gammelt landskap der sterke erosjonskrefter preger landformene. Derfor ligger sjøene typisk på steder der vannet renner begge veier, og hvor vannføringen er liten. Elver og bekker der vårflommen regjerer, er jevnet ut til en slak helling hele veien uten kulper og innsjøer. Mye løsmasser og relativt bløt berggrunn forsterker denne trenden. Vi hadde håp om både stor harr og lake trout, men fanget kun et knippe små harr som vi kokte sammen med noen ekorn til lunsj.

Kveldsbad

Resten av dagen gikk på fine grusmoer nedover.  Igjen var landskapet eventyraktig med enslige tårn og spir som vokste ut av runde grå rygger. Noen fjell hadde helt slette helninger i ensfarget grått, andre var sammensatt av svarte urer og ville bergnabber. Sola stekte fra en blå himmel hele dagen, og mot kvelden sank elva ned i en grunn canyon som slynget seg nedover dalen. Vi slo leir ved en stor kulp som innbød til et kveldsbad. Det kalde vannet ble nøytralisert av den lave kveldssola som fant veien ned til teltplassen gjennom et trangt skar. Vi følte oss begge privilegert av å kunne ferdes her ute i denne enestående naturen, helt uten spor av folk.