16. juli

Småfisk

Denne morgenen sto vi tidlig opp for å rekke å komme over et langt fjellpass før kvelden. Dalen ble smalere oppover. Den videt seg tilslutt ut til et lite amfi, før den delte seg i flere grener. Mot en av de bratte bergveggene lå en glitrende liten grunn sjø. Bunnen var begrodd med alger og vannplanter, og innimellom kunne vi skimte små fisk som svømte omkring. Jeg satte på den minste spinneren, men oppnådde bare at de fulgte etter, som smårøyer gjerne gjør. Det var en mystisk liten sjø, men vi kunne ikke bruke tid på å leke med småfisk.

Smalt

Uten fisk tok vi fatt på det høyre bekkedraget. Det ble raskt smalt med steile vegger, men bunnen var jevn og flat. Tidvis dekket bekken hele leiet, og det ble mye hopping på steiner oppover. Med mye vann i bekken ville det kunne blitt uframkommelig. Været var fuktig med enkelte byger, og vi håpet det ville holde seg slik. Bekken gikk gjennom en serie trange gjel der vi enten klatret gjennom eller rundt. Etterhvert ble veggene slakere, og jeg gikk høyt opp for å følge stiene etter villsau i urene. Langt under meg så jeg Lukas som fulgte elveleiet oppover. Omsider møttes vi der gjelet gikk over til å bli en bratt ravine som førte opp i passet.

Fjellsau

Høyt oppe i passet flatet det ut til en slak fjelldal med bare en stripe grønt i bunnen. Utsynet var magisk der rekker av spisse topper dekket hele horisonten. Midt i dalen gikk en stor flokk Dall Sheep og beitet fredsommelig. Det var umulig å passere dalen uten å forstyrre dem, og med ett var mer enn førti kritthvite villsauer på flukt rett opp den bratte fjellsiden. Bare minutter senere var de som perlebestening rundt toppene. De rolige formene fulgte mange kilometer, men da var det også slutt på alt som minnet om ro.