17. juli

Gjel

Begge var tydelig slitne etter gårsdagens opplevelser brattbergene. Dagens etappe skulle tilsynelatende være enkel. Det var bare å følge tilførselselva vi teltet ved ned til hovedløpet i Ivishak River, for deretter å følge denne oppover til en flat overgang mot neste vassdrag.  Vi stusset litt over å skulle gjennom nok et gjel, men dette var flatt i bunnen, grusdekket bredte seg flere hundre meter fra vagg til vegg. Disse fjellveggene var svært høye og nesten vertikale, og ga inntrykk av å gå gjennom en portal. Den slapp oss pent igjennom, og det flate landskapet rundt Ivishak River åpnet seg foran oss.

Krangel

Trøttheten, og det dårlige været gjorde oss begge irritable. Vi diskuterte ganske mye om veivalg, dårlige kart, ruter i terrenget og progresjon. Og ikke minst det klassiske spørsmålet om hva vi egentlig hadde blitt enige om. Det hadde vært uforutsigbart med grove kart i kløftene dagen før, men det forholdsvis flate landskapet som nå lå foran oss var vanskelig å tolke. De grønne, rullende åsene var knapt avmerket på kartet, og vi måtte telle elver og bekker for å finne riktig sted å ta av fra hovedelva. Hvor små skulle bekkene være for å fortjene blå strek på kartet? Problemet var at feil bekk kunne ta oss inn i blinddaler lenger framme der terrenget hevet seg igjen.

Riktig elv?

Vi møtte også hindre underveis. Der elva svingte og gravde seg dypt inn i åssiden måtte vi velge mellom dyp vading eller høye omveier. Dette tok også tid og krefter, og bedret ikke humøret noe særlig. Etter å ha estimert lengde- og breddegrader fra GPS’ene ned på kartet, ble vi enige om at vi hadde funnet riktig sideelv å følge videre. Inntrykket ble forsterket av rift i tåka som ga konturene av noen nærliggende fjelltopper. Førnøyde med denne enigheten ble tonen litt lettere, og vi slo en tidlig leir for å hente krefter og satse på en bedre dag etter en lang nattesøvn.