25. juli

Dalton Highway

Om morgenen hadde det klarnet opp igjen, og vi var på farten i sjutiden. Veien ned mot Sagavanirktok River går i rolig, men vått terreng. Ruta ble lagt et stykke sør for å kunne krysse elva i to vendinger, før den østre og vestre armen slo seg sammen. Slik ville kryssingene bli enklere. Vi ville også havne på sørsiden av Atigun River for å sippe å krysse denne. Ovenfor Atigun Gorge gikk Dalton Highway i bru over denne elva, og der ville vi krysse. Vi kunne allerede høre duringen fra de store trailerne som trafikkerer veien til og fra Purdhoe Bay, den nordligste oljedestinasjonen i Alaska. Veien er den eneste som strekker seg så langt nord, og følger den store oljerørledningen Alaska Pipeline.

Vått

Et sted gikk en binne med en unge og beitet i solskinnet.  Hun reiste seg på to der vi passerte på et par hundre meter. Ikke lenger etter er begge i strak galopp opp fjellsiden på den andre siden. Vi var nok litt ruvende med de store sekkene. Østre del av Sagavanirktok River var stor nok, men vi fant et sted der den fløt utover i en stor vifte. Vi vasset barbeint, jeg i sikksakk for å finne de letteste stedene, Lukas i rett linje for å vasse kortest mulig. Jeg krysset litt opp og ned, og vasset med iltert vann til knærne. Litt lenger oppe gikk Lukas seg ned i en renne, ble et øyeblikk tatt av vannmassene, men fant fotfeste tjue meter lenger nede. Han understreket lattermildt hvor viktig det er å rive av seg ryggsekken for ikke å bli dratt under av den. Jeg har ikke tenkt å forsøke.

På svøm

Det gikk med litt tid til å tømme sekken for vann og vri opp våte sokker, og jeg beitet bær imens og var glad for pausen. Det var ikke langt over til den vestre armen av Sagavanirktok River. Denne rant som en stille sommeridyll gjennom et grønt landskap. Vi valgte et sted med fin sandstrand på begge sider. Her var det viktig å passe på at alle vanntette bager var lukket. Så var det bare å kaste sekken på elva og hive seg selv oppå. Vannet var overraskende mildt, og etter en kort svømmetur fikk vi grunn under føttene og kunne tømme vann av sekkene på den fine stranda. En mild bris holdt myggen borte og tørket innholdet på rekordtid.