Telefon

Med en helt tom og hul følelse dro jeg meg opp igjen fra elveskråningen. Oppe på kanten vurderte jeg nøye hva jeg skulle gjøre. Første innskytelse var å styrte nedover langs elva for å lete. Men bildet av sekken uten tegn til liv som forsvant i stor fart, holdt meg tilbake. Jeg ville ikke kunne finne ham i live. Jeg måtte ha hjelp. Heldigvis var det jeg som bar Iridiumtelefonen. Jeg fisket den fram, bare for å oppdage at nødnumrene ikke virker via satellitt. Heldigvis hadde jeg tatt vare på kortet til min tidligere kollega Scott i Fairbanks, og jeg ringte ham og forsøkte å forklare situasjonen. Han tok det med en gang, ringte politiet og ga dem mitt nummer. Ikke lenge etter fikk jeg en oppringning og ga koordinatene til stedet fra GPS-en. Jeg fikk streng beskjed om ikke å forlate stedet.

Venting

Etter en time der på haugen ringte politiet igjen, og sa at de ikke hadde helikopter tilgjengelig, men skulle forsøke å få tak i et snarest. Jeg ventet, og verket etter å springe nedover elva. Tre timer senere kom beskjed at kystvakten var koblet inn, og at et helikopter ville komme fra Barrow. Fem timer etter at Lukas ble borte, hørte jeg omsider den knatrende lyden av rotorblader. Det var da langt over midnatt, men fremdeles godt flylys. Jeg viftet med soveposen for at de skulle se bedre. Først da mannskapet kom bort til meg og spurte hvordan det gikk, fikk jeg skjelven.

Søk

De fløy nedover elva for å finne Lukas. Etter et par mil uten observasjoner snudde helikopteret og søkte oppover igjen. De fikk øye på ham noen kilometer nedenfor ulykkesstedet. Han lå fastklemt mellom noen store steiner midt i elva. Livløs. Mannskapet forsøkte redning, men vannmassene var for store til at de fikk ham løs. Han ble bekreftet omkommet.

I Barrow

Den lange turen tilbake til Barrow gikk som i en tåke, og jeg ble innlosjert på hotellet. Denne nordligste byen i USA huser over 3000 innbyggere, for det meste Inuiter. Jeg fikk fikse meg litt opp, og møtte på politistasjonen til avhør. Politiet ville vite alle omstendigheter rundt ulykken for å kunne lage en rapport. Jeg ble bedt om å være i byen noen dager, slik at vi kunne fly tilbake og dokumentere hendelsen. Dagen etter gjorde de et nytt forsøk på å hente Lukas ut av elva, og lyktes fordi vannmassene hadde minket. Enda en dag gikk før jeg ble tatt med tilbake for å forklare hva som skjedde. Politimannen Andrew som fulgte meg var vennlig og grei. Han tok en mengde bilder av spor og terreng for å dokumentere.