2. august

Variert terreng

Jeg fortsatte vestover langs Ekokpuk River, og holdt god høyde for å unngå vierkrattene nede på flata. Det var ikke så lurt, for det ble veldig ulendt. Innimellom dukket det opp voldsomme krattlommer med ujevn og steinete bunn. Det var lett å gå seg vierfast, og jeg følte at energien rant ut som en elv. Heldigvis sto modne molter innimellom krattet. Omsider kom jeg ned til elva som viste seg å tilby vide grusbanker. Et sted gikk elva i kulp oppunder en bergknaus. Der danset mange store fisk. Tenkarastangen er rask å rigge, og jeg og la flua over den største. Den tok straks og kjempet lenge. En harr på 750 gram i en bekkekulp! Det hjalp på dårlig humør, og jeg hadde filetene til lunsj sammen med pannekaker.

 

Agiak Lake

Etter lunsj fulgte jeg Ekokpuk helt til kilden i et pass 1100 moh. Der var det tørt og lettgått, fjella var svarte og runde og minnet om Rondane. I passet lå to vann, og jeg vurderte å prøve røya. Likevel gikk jeg videre helt ned til Agiak Lake. Grunnen var fremdeles preget av et tjukt morenedekke, og bakken var flat og tørr. Nede ved sjøen satte jeg teltet på en flate mot vannet, den vakreste leiren hittil. Flate terrasser med lys lav omkranset sjøen, og bakenfor reiste blåsvarte runde kletter seg mot en blek kveldshimmel. Det store vannskillet gikk like nord om sjøen, og det helte nedover i begge retninger.

Sen kveld

Før jeg tok kvelden gikk jeg ned til vannet der en elv munnet ut, og det skulle ikke mange kastene til for å dra opp to fine Lake trout. De sto like utenfor der det virvlende mørke elvevannet blandet seg i den blå sjøen. Kvelden var lys og fager, selv om det nærmet seg midnatt. Sola var under horisonten i nord, men himmelen var fremdeles lyseblå. Jeg vurderte å steike dem på stedet, men soveposen ropte på meg. Et gevir i vannkanten gjorde tjeneste som fiskestativ for å unngå bjørn rundt teltet. Etter nesten 30 km stiløs vandring gikk jeg sulten og sliten i posen.