4. august

Kaldt

Denne dagen våknet jeg tidlig. Til frokost ble det rester av couscos fra i går kveld, skylt ned med en klunk olivenolje. Allerede klokka halv åtte var jeg i gang vestover i surt og kalt tåkevær.  I slikt vær var det lett å holde beina i gang, for det ble fort kaldt i pausene. Dalen var fin og tørr med faste rabber. Suluak river var til å begynne med uten vannføring, og jeg gikk vekselvis på rygger og i elveleiet nedover. Utover formiddagen fik sola tak i fjellsidene og jagde tåka vekk. Da kom også varmen krypende, før solgangsbrisen igjen ga gåsehud.

Eim

Et stykke nede i dalen kjente jeg en stram lukt av gammelt slakt. På en haug i elva fant jeg skallen til en reinsbukk, en avgnagd fot og masse bjørnespor og bjørneskit. Her var det grunn til å titte seg rundt og gå forsiktig. Bare 100 meter lenger nede sprang plutselig bjørnen ut og la i vei oppover lia. Lyden av potene ble overdøvet av en intens pesing, som virket ganske påtrengende og levende. Innimellom stoppet den opp og kikket. Det var en ganske liten og mager grizzlybjørn som var gråhvit over og mørk under. Jeg sang for den, men da satt den opp farten og forsvant.

Landformer

Jeg fortsatte videre nedover langs elva og tok tidlig lunsj med røye og pannekaker.  I samme slengen stekte jeg noen ekstra for å ha til niste. Utover ettermiddagen dukket det opp en enorm terrasse langs elva, som på det meste lå 100 meter lavere. Den var helt flat på toppen, og trolig avsatt i en sjø som lå her for lenge siden. Den smeltende innlandsisen hadde trolig laget en demning ut mot nordsiden engang for rundt 7000 år siden. Jeg måtte opp på den for å få utsikt, og for å se etter liknende landformer i dalen andre steder. Ved enden stupte den tvert ned i elva, men skråningen var dekket av krekling og fin å ake på. Jeg var litt urolig denne ettermiddagen. Landet føltes så digert, og det er var så langt igjen. Men etter finregning på ruta lå jeg foran skjema.