5. august

Værskifte

Det regnet denne natten, og jeg sov godt og lenge til halv ni. Det var kaldt fra morgenen av, og blåste opp til sterk vind fra nord. Dette var et skikkelig temperaturskifte, med en brå overgang fra 20 grader og sol til 5 grader og kuling. Jeg fulgte resten av Suluak river ned til Easter Creek, og så langs denne et lite stykke videre. Easter creek gikk bredt og svingete, og jeg måtte krysse en rekke ganger. Det ble i kaldeste laget i den sure vinden.

Tuluak lake

Dårlig fiske

Jeg hadde planer om å fiske i Tullik Lake, men den viste seg å være et basseng uten utløp. Dessuten blåste det så hardt at det drev hvitt av bølgetoppene, og fisking var lite fristende. En stor flate åpnet seg der Easter creek møtte Killik river. Jeg gikk i kanten for ikke å gå meg fast i det som så ut som en diger sump. Omsider skrånet jeg inn mot Killik river, som er som diger elv på vei ut mot nordhavet. Den skal huse både laks og sjørøye. Derfor prøvde jeg å fiske en stund, men vinden tok både snøre og sluk. Elva var dyp og vid, og vinden rakk å lage hvite bølger på vei over. Her ville jeg ikke krysse om det ikke ble helt nødvendig. På motsatt side gikk en svartflekket grizzlybjørn og gravde i lyngen.

Killik river

På kloss hold

Til middag ble det bare ris og olje, men jeg fant et lunt sted inne i et sideløp. Mens jeg satt ved bålet bykset plutselig en bjørn ut bare 15 meter borte, og forsvant i krattet med et høylytt knurr. Jeg la på mer ved og hadde et stort bål resten av pausen. Etter dette var jeg nøye med å lage lyd i krattet, og ropte og sang vekselvis. Siden Killik var så diger, måtte jeg ofte gå langs kanten der det var tett vegetasjon. Derfor prøvde jeg å gå høyere i terrenget, og møtte dagens tredje bjørn. Også denne på kom på kloss hold. Den dukket opp bak en tue og stirret på meg, før den bråsnudde og spurtet vekk.  Like ved var det også opp en liten flokk med caribou, som bjørnen trolig hadde prøvd seg på. Kanskje trodde den jeg var en rein.

Bjørnespor i sanden der den spratt til siden

Ryggene var fulle av bare frostringer med dvergbjørk mellom. Fjella her har mye finkornet løsmasse som trekker vann og gir mye tuer. Nede på elveflata danset dette støvet i den kraftige vinden som dannet vindbølger i sanddynene. Jeg strevde litt med å finne en teltplass med ly for vinden, og endte med å gå flere kilometer i tuemark som så grå og tørr ut på avstand. Til slutt fikk jeg klemt teltet ned under en terrasse.