8. august

Grensa

Det regnet hele natta og var ganske vått i teltet om morgenen. Et énduks membrantelt er glimrende i klarvær, men ikke like supert med mye kaldt regn. Om natten var jeg mye våken og bekymret meg om soveposen. Derfor ble det tidlig opp og ut å gå i tåka, og det regnet ennå noen timer. Det var iskaldt å gå i vind og regn, men med det meste av klærne aktivert gikk det greit, men stoppene var korte og effektive. Jeg fulgte grusterrasser som var fine å følge over sletta, og etterhvert gikk jeg langs elva. Det blåste en sur vind fra øst, og tåka lå fremdeles over fjellene. Ved middagstid passerte jeg den vestre grensa for Gates Of The Arctic National Park. Det hadde tatt to og en halv uke å gå gjennom nasjonalparken.

Jakttid

Tidligere var det ikke lov å bære våpen i USA’s nasjonalparker, men en bargjest i Texas hadde gjennom en dom sørget for at våpen kan bæres overalt. Ellers hadde jeg ikke engang hatt lov til å ha rifla i sekken innenfor nasjonalparken. Jeg hadde kjøpt jaktkort for småvilt, og herfra hadde jeg til og med lov å jakte. Derfor kunne jeg nå gå med den vesle småviltrifla klar, i tilfelle jeg så hare, jordekorn eller trepinnsvin. Disse artene hadde jakttid hele året. Rypejakta ville åpne om et par dager, den 10. august.

 

Ulv

Kanskje gikk jeg derfor ekstra stille eller mer i skjul enn ellers. Inne i et vierkratt sto jeg plutselig bare 10 meter fra en ulv. En annen ulv forsvant som en skygge i buskene. Ulven stirret på meg et langt øyeblikk med intenst gule øyne, som om den vurderte hva jeg kunne være for noe. Stille gled den avgårde i en annen retning enn den første. En stund etterpå lød langtrukne ul fra forskjellige retninger, og ikke lenge etter hørte jeg begge stemmene fra samme hold. Jeg slo leir der jeg så ulvene. Elva og ga meg både harr og tørr ved til kveldsbålet. Det var fremdeles kaldt, og jeg så ikke fram til en kald natt. Soveposen hadde fått litt tørketid i pausene og var i relativt god form, men jeg gruet for mer regn og grublet over tilstanden til teltet.

Spor etter ulv og bjørn, og mine egne