13. august

Flora creek

Denne morgenen kom en tung sørlig vind med vekslende tåkeflak og kraftig regn. Det var trygt å si at værskiftet hadde satt seg, og jeg satte på en måte enda mer pris på de første tre ukene av turen med blå himmel og varme i luften. Nå slynget Flora creek seg i store svinger utover mot de flate strekningene ved Howard pass. Elva gikk i et senket leie med mye buskas langs kantene, den delte seg tidvis i flere løp som er typisk ved lite fall på vannet. Med tåka ble det en trolsk stemning, det var bare meg og elva. Buktningene ga en lenger linje, men det var myrete å kutte svingene.

Ainuk river

Flora creek munnet ut i en større elv. Ainuk river hadde samlet imponerende mengder vann til å ligge nesten på vannskillet. Kartet avslørte en mengde små og store sjøer de siste kilometerne mot passet, og bredden på disse våtmarkene var nok til å fylle opp en hel elv. Landskapet var fullstendig flatt, og alle sjøer så ut som en blågrå stripe. Kontrasten mot tidligere strekninger var stor. Jeg måtte følge elva et stykke der den hastet dyp og svart sørover. I tåka virket den ekstra ugjestmild. Der den svingte mot en morenerygg viste den plutselig svakhetstegn, den skled ut i kurven og røpet en rekke mindre grusbanker. De krappe små bølgene vitnet om grunt vann. Jeg vasset over med elv til knes.

Myrflate

Herfra tok jeg en sjanse og gikk på kompasskurs mot Fauna creek som skutte møte flata vestfra. Det var ingen sikt i tåka, og få holdepunkter om hva som ventet. Det kunne bli veldig grisete, men etter en stund lettet tåka, og flata var bevokst med bare moderat dvergbjørk men mange åpne felt. Etter bare noen kilometer møtte jeg Fauna creek som var en langt vennligere elv. Regnbygene kom jevnt, så det ble få og korte pauser.  Her lå også noen faste høydedrag langs elva som var fine å følge. Underveis så jeg flere store gåseflokker som fløy i plogformasjon. Jeg tok til takke med noen håndfuller med modne molter. En krok i elva dannet et ned med en fin sandstrand, og jeg satte opp teltet på en liten lyngflate ved stranda. Elva tviholdt på harren, så jeg fyrte et kreklingbål og steikte pannekaker til kvelds.