15. august

Klarvær

Og det ble sol. Etter en brå avslutning av den langstrakte vidda dagen før, våknet jeg nå til blå himmel i en liten dal.  Enkelte skyer og tåkedotter kom sivende etter dager med regn, men klarværet jaget dem fort. Jeg gikk opp i høyden der grunnen var fast og slett, og fulgte lange rygger og skar høyt oppe. Her og der gikk småflokker av caribou og beitet fredelig. Der var det en fantastisk utsikt helt ned til lavlandet rundt Noatak river. Flaten var enorm og huset en rekke blanke sjøer. Den var omkranset av fjerne fjellrekker hele veien rundt.

Panorama

Og for et terreng å gå i! Det var nesten ikke vegetasjon her oppe, så det var som en grusveg lange strekninger. Hele tiden vekslet utsikten ettersom terrenget vendte mot ulike himmelretninger. Kontrasten mot flatlandet den siste uka var slående. Enkelte partier var grov steinur, men det var en fryd å gå i med myrete mil friskt i minne. Andre steder måtte jeg ned og krysse en og annen dal. Jeg gikk en kilometer ved en dalkrysning i tuemarka fra helvete. Knehøye tuer og totalt uforutsigbar grunn mellom, noen ganger høy og fast og andre et vått hull, uten å synes. Jeg har hatt mareritt om disse flatene, og det ville trolig ha slått til uten de himmelsendte grusryggene i høyden.

Rev

En ulempe med høydedragene var selvsagt fravær av fiskemuligheter. Her oppe hvor bekkene fødes er det dårlig med levekår selv for hardfør småharr.  Med kurs mot den vidstrakte Feniak Lake var forventningen om grov Lake trout stor, og det var greit å spare fisket. Knallværet holdt seg hele dagen igjennom, og det intenst hvite lyset her oppe ga spennende lysspill i de mørke steinfatene som bølget over fjellryggene. Ett sted kom en fjellrev luskende, og stoppet på fjellrevers vis og tittet nysgjerrig på meg. Da så jeg at stedet var kveldens leir, med en fin liten gresslette under et framspring som ga ly for vinden. Utsikten far fantastisk, og ikke langt unna sprang vann opp blant steinene for en tørst vandringsmann.