18. august

De Long Mountains

Denne morgenen var kald og klar, og det tegnet til å bli en flott dag. Jeg nærmet meg enden av den store vidda som drenerte sørover mot den mektige Noatak River. Den neste høye fjellkjeden hadde begynt å vise seg i horisonten. Fjellkjeden De Long Mountains er den vestligste delen av Brooks Range, og er delvis svært bratte og tette uten å være himmelragende. Terrenget strammet seg opp, og det var slutt på de lange slake vandringene. Fremdeles kunne jeg gå i rett linje over høydedragene, uten å være tvunget til å følge bekkene. Ryggene ga stadig mer utsikt, og bar preg av tørr grunn. Passet som førte inn blant fjellene nærmet seg, og jeg gledet meg til forandringen etter en uke i flatt lende.

Skosjokk

På vei over neste høydedrag skjedde noe uventet. Den venstre skoen begynte å føles ustabil og slingrete. Dessuten fikk jeg innimellom noen blaff av sure ullsokker. Etter hvert måtte jeg sette meg for å undersøke. En stund sto sola stille mens jeg raste gjennom konsekvensene av det jeg så. Skosålen hadde løsnet fra hælen og nesten fram til tåboksen på skoen. Sjansen for å fikse dette syntes som en trost i horisonten. Sko i min størrelse gror ikke engang på trær. Ville jeg klare å gå barbeint fram til kysten? Måtte jeg avbryte turen? Eller ville jeg klare å reparere?

I dokk

Jeg slår straks leir og tenkte nøye gjennom tingene. Tidsforskjellen mellom Alaska og hjemme gjorde at jeg måtte vente en stund før jeg kunne forklare situasjonen for støtteapparatet hjemme. Det var nå begrensningene ved tekstmeldinger viste seg. Det er vanskelig å nyansere noe særlig, og det blir mye fram og tilbake om detaljer. Etter hvert må jeg gå i dokk og vente på at de der hjemme jobber med saken. Jeg prøver å tørke skoen godt ved bålet for å kunne lime og stripse. Belastningene ved dagevis i tuemyr har gjort sitt, der klissvåte såler fikk et napp for hvert skritt på vei opp mellom trange tuer. Min erfaring er at når et par sko er ordentlig inngått og testet, er de også halvvegs utgått. Derfor hadde jeg satset på et par nye sko. Jeg tar kvelden og drømmer om å gå barbeint i snøen.

 

Published by olafschjoll

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *