19. august

Furtedag

Mens jeg sov hadde Kari og Annette gjort en kjempejobb via e-post og telefon fra Norge. De fant og kjøpte et par sko i Fairbank, og fikk UPS til å hente og frakte til Kotzebue. Der ville Arctic Backcountry Service stå klare til å fly skoene opp hit. Salomon XA Pro størrelse 49 hadde jeg prøvd før turen, og de burde passe her i Alaska også. Jeg fikk beskjed om at de kunne ventes fredag. Da ville jeg miste tre dagers marsj. De jeg kunne ta inn ved å gå til den vesle plassen Kivalina i stedet for Point Hope. Jeg lå i teltet det meste av dagen og furtet mens det regnet. Midt på dagen sov jeg tre timer i strekk. Jeg hadde vel godt av en hviledag. En stund lagde jeg et bål og limte, stripset og tapet skosålen. Resultatet ble ikke overbevisende.

20. august

Flyavtale

Om morgenen fikk jeg kontakt med flyselskapet og fikk angitt min posisjon.  Avtalen var at de skulle slippe sko, og dessuten sjokolade, når skoene ankommer Kotzebue. Flygere tar i tillegg alltid værforbehold. Det gikk varme tanker hjem til Annette og Kari som hadde klart å fikse dette med innlevelse og overtalelser. Prosessen hadde tydeligvis ikke gått tjenestevei.

Fisketur

Oppmuntret av avtalen tok jeg en tur ned til Anisak river for å fiske. Den går i fine svinger over sitt brede leie av grus og stein, og i hver sving graver den innunder bergkantene i siden og lager fine fiskekulper. I en stor og dyp kulp fikk jeg en serie harr med ujevne mellomrom. Jeg så dem mot bunnen hele tiden, men det tok tid hver gang å få nestemann til å bite. Bålet på elvekanten sto og ventet, og jeg vekslet på å hente ved og fiske. Etter en lang formiddag hadde jeg spist fem fine fisk stekt i rikelig med olivenolje. Jeg fikk en sjette harr i neste kulp før jeg gikk tilbake til teltet. På vei opp igjen til teltet løsnet sålen igjen tross min iherdige reparasjon. Da begynte det også å regne.