22. august
Dyreliv
Det var tåke da jeg våknet. Jeg fortsatte ned til Nimiuktuk river. Der nede så jeg først en stor elgokse som luntet vekk, og siden en lys grizzly på den andre siden av dalen. Jeg fulgte vassdraget oppover på store flater med elvegrus mens regnet tiltok. Jeg sjekket InReach-senderen for meldinger innimellom, og var spent på om skoene var på vei. Det solløse været ga ikke rom før overdreven strømbruk, og jeg var redd for å gå tom for strøm på satellittsenderen. Da ville det ikke bli noen sko.
Regnvær
Til lunsj prøvde jeg å få fyr på et bål, men i det vedvarende regnværet var det gjenstridig, og det var ikke fristende å sitte lenge. Det regnet stadig mer og mer, og jeg bare gikk på for å holde varmen. Etter hvert svingte elva nordover, mens ruta fulgte et pass vestover til Seagull Creek. Her gikk fine og brede dyrestier som vitnet om en viktig trekkrute for caribouen. Vel nede på flata langs Seagull Creek slo jeg leir i regnvær. Dette var enda en slik sildrebekk med enorme flomflater rundt. Tror nok snøsmeltingen er rimelig brå her inne, slik arktisk vår gjerne har for vane.
Melding
Inne i teltet sjekket jeg for meldinger igjen, og fant ut at flygeren hadde etterlyst posisjonen min i firetiden. Det føltes veldig ergerlig, men meldingen hadde kommet da det regnet som verst. Da hadde jeg vegret meg for å dra fram elektronikk av redsel for å ødelegge utstyret. Dessuten var det varslet at pakken ikke kom før 24. august. Jeg informerte om min nye posisjon, og lovet å ligge helt stille til flyet kom neste dag, om været tillot.
