23. august

Røyksignaler

Flygeren Eric hadde vært ute og lett etter meg i går, fordi han ikke hadde lest mine siste meldinger. Dette var enda en pekepinn på at meldingstjeneste er marginalt når det er blir mer kompliserte situasjoner. Med en satelittelefon ville saken trolig ha utviklet seg annerledes. Det føltes ille at han hadde flydd i timevis forgjeves. For å være godt synlig samlet jeg en stor haug med ved og startet et bål som ga mye røyk fra fuktige stokker.

 

Flydur

Utpå morgenen hørte jeg flydur. Det er snodig hvor langt unna det høres når slike lyder ikke er vanlige. Omsider kom en liten mygg av et fly til syne mot fjellene langt nede t dalen. Langsomt kom det seilende ned mot leiren, og suste forbi i noen titalls meters høyde. Fra det åpne vinduet i cockpiten kom en pappeske som deiset i bakken. Så steg flyet igjen og forsvant videre oppover langs elva. I esken lå et par sko som passet glimrende.  De kjentes litt stive, så det ødelagte paret ble med som backup.

Trange daler

Det var solskinn, så jeg benyttet anledningen til å tørke utstyret, lade batterier og ta et bad i bekken.  Ved tolvtiden kom skyer sigende, så da pakket jeg sammen og gikk videre. Jeg fulgte en sidearm av Seagull Creek oppover. Dalen smalnet inn og dro sidene tett om seg. Likevel var det lett å gå, fordi massevis av reinsdyrstier dannet terrasser hele veien. Utsynet var dramatisk, og oppe i passet dro kildene til bekken videre opp i en bratt og mystisk fjellheim. Jeg tok av nedover mot Trail Creek, som trolig har navn etter reintrekket. Fjella her er dramatisk mørke og bratte, med vekslende skifer og sandstein. Jeg fisket litt uten hell i et lite vann på toppen. Ofte ligger slike småvann på vannskillet og gjemmer en liten stamme lokal røye. Et godt stykke nedover elva lå en fin leirplass på en høy terrasse, ikke langt fra der ruta fulgte over til neste dalføre. Skoene hadde fungert fint hele dagen, med godt feste og lite gnag.