24. august

Fjellpass

Jeg prøvde å fiske meg nedover Trail Creek uten hell, men brukte mye tid og krefter i labyrinten av krattskog. Jeg så fisk i kulpene, men fikk den ikke til å bite. Resten av risen gikk med til lunsj, sammen med en liten harr fra dagen før. Jeg ga opp fiskingen og begynte på oppstigningen til passet ved kilden av Kugururok River. I den trange dalen gikk en rein, men den fikk vær av meg og skrittet rolig oppover en hengende dal og ble borte på et par minutter. Den ville ha smakt godt, men jeg hadde ikke lisens til slikt. Vel over passet åpnet dalen seg igjen. Det var utrolig flotte fjell her. Svarte, bratte og forvitrede med ildrød høstfarget vegetasjon. Noen av dem hadde imponerende raggete kanter der spir og tårn står igjen i bratthengene. 

Vått

Dalen gikk i svinger, men lange grusrygger langsmed elva gjorde det lett å gå. Det begynte etterhvert å blåse og regne, mens fjellene pakket seg inn i store tåkeflak.  Utover ettermiddagen bare tiltok det i styrke. På den andre siden av dalen lå et tjern som jeg hadde blinket ut for å fiske, men jeg var for sliten til å bakse meg over elva. Tanken på å gå klissvåt i soveposen var lite fristende. Jeg hadde begynt å regne på dagene som var igjen fram til kysten, blant annet fordi matposen var slunken. Det var bare mat til 9 dager til med små rasjoner, så det var nødvendig å få mer fisk. Så langt på turen hadde jeg bare sett rype i starten, her var det største noen skarve trost.

Bær

I stedet for å fiske gikk jeg i soveposen uten å fyre noe bål. Litt sjokolade og en klunk olivenolje fikk duge som kveldsmat. Dessuten hadde jeg plukket en del blåbær i løpet av ettermiddagen. På de tørre ryggene trivdes bærlyngen godt, og det var tett med bær mange steder. De syrlige skinntrytene smakte helt fortreffelig, og jeg beitet på alle fire slik bjørnen også gjør på denne tiden.