25. august

Uvær

Vinden frisknet til utover natten. Det blåste så hardt at jeg måtte opp og plugge om teltet to ganger. Da jeg sto opp var det bare yr i luften, men regnet kom snart. Det var ganske kaldt i lufta, så pausene ble få og korte. Ofte gir dager med dårlig vær de lengste dagsetappene.  Kugururok river rant gjennom en bred og skiftende dal, der fjellene stort sett var gjemt i tåke og lave skyer. Ettermiddagen tilbragte jeg gjennom et lavt pass som førte over fra Kugururok til Nunaviksak river. Det var egentlig bare en dal, men uten langsgående vassdrag. En brearm hadde trolig ligget her og filt på underlaget gjennom istidene.

Snarvei

Jeg ergret meg over dårlig sikt, for fjellene her er skikkelig ville med spir og stup om hverandre. Det var dessverre ikke tid til å vente på bedre være heller. Et sted var et fjell navnsatt på kartet til Copter Peak. Dette var en sjeldenhet da nesten alle fjell her inne er navnløse. Den planlagte ruta skulle følge en omvei opp Nunaviksak Creek, for så å runde ned langs Inaccessible Ridge for utsiktens skyld. På kartet virket dette stykket ekstra vilt og dramatisk. Men siden jeg hadde mistet noen dager, valgte jeg i stedet å krysse vestover i rett linje, og så møte Inaccessible ridge i den ene enden. Været var heller ikke egnet til luftige opp- og nedstigninger.

Frodig og vått

Elveflaten ved Nunaviksak Creek var våt og frodig, og tæret på kreftene med sine store og høye felt med tett virekratt. På den andre siden trakk en navnløs dal seg frodig opp mot et lavt fjellpass. I dalen vokste glissen vierskog på store, åpne lav og grasmatter. Det var nesten idyllisk til tross for at det øste ned, og jeg valgte å slå en tidlig leir for  finne krefter til fjellovergangen neste morgen. Det surklet og rant vann i gerssmattene over alt, og jeg måtte lete for å finne en drenert flate. Alle klærne var klissvåte, og det ble en kald natt i en fuktig dunpose. At jeg var sulten hjalp heller ikke på varmen, og jeg drømte om store spekepølser.