2. september

På elva

Elven syntes rolig nok til å forsøke gummibåten. Den vesle «Supai Flatwater Raft» var akkurat stor nok til å få tredd beina nedi med sekken på fanget. Da var det ennå noen cm fribord igjen. Med sine 600 gram var den en god forsikring ved kryssing av dype elver, men den ekstremt tørre sommeren hadde gjort den overflødig som båt hittil. Men den hadde fungert fint som en ekstra luftmadrass det meste av turen, særlig på kalde og våte dager. Det vesle liggeunderlaget «Thermarest NeoAir XLite small» passet akkurat nedi båten og ga ekstra løft og isolasjon. Det fulgte en superlett padleåre med båten, som hittil hadde tjenestegjort som vadestav i de våtere partiene.

Nysgjerrigper

Elva fløt rolig og fint det meste av veien. Båten taklet også vann med noe fart, men ved noen få hvite stryk gikk jeg heller langs bredden. Da jeg gikk på grunn i et lite sideløp, kom en liten brun grizzly stormende mot meg over elvebanken. Jeg reiste meg raskt ved siden av båten og ropte at den tok feil, jeg var et menneske. Den skjønte tydeligvis norsk, for den bråsnudde og spurtet tilbake så klaskingen fra labbene nesten gikk i ett. Jeg rakk ikke engang ta fram bjørnesprayen.

Båtliv

Hele resten av dagen padlet jeg nedover elva. Der vinden sto imot var det dårlig framdrift, og jeg vurderte flere ganger å gi opp padlingen og gå over land i stedet. Likevel fortsatte jeg med båten for å få en smak av elveferdsel. Særlig der elva meandrerte i store svinger var framdriften irriterende lav, og av og til måte jeg opp og gå for å rette ut ryggen etter den statiske sittestillingen sammenkrøpet i båten. Heller ikke utsikten var jeg fornøyd med. Siden elva til enhver tid nødvendigvis vil være det laveste punktet i terrenget, var det liten oversikt over omgivelsene. Nei, gi meg et par lette terrengsko!

Motordur

Mot kvelden ble elva større og langsommere, og gikk gjennom et helt flatt landskap. Da sola gikk mot horisonten, sto jeg ved teltet og så på en tilsvarende stor fullmåne som samtidig steg over det flate landskapet i øst. Nå kunne jeg høre svak summing av båtmotorer ute fra havet, og skjønte langsomt at jeg nærmet meg sivilisasjon.