bær Arkiver - Olaf Schjøll

24. august

Fjellpass

Jeg prøvde å fiske meg nedover Trail Creek uten hell, men brukte mye tid og krefter i labyrinten av krattskog. Jeg så fisk i kulpene, men fikk den ikke til å bite. Resten av risen gikk med til lunsj, sammen med en liten harr fra dagen før. Jeg ga opp fiskingen og begynte på oppstigningen til passet ved kilden av Kugururok River. I den trange dalen gikk en rein, men den fikk vær av meg og skrittet rolig oppover en hengende dal og ble borte på et par minutter. Den ville ha smakt godt, men jeg hadde ikke lisens til slikt. Vel over passet åpnet dalen seg igjen. Det var utrolig flotte fjell her. Svarte, bratte og forvitrede med ildrød høstfarget vegetasjon. Noen av dem hadde imponerende raggete kanter der spir og tårn står igjen i bratthengene.

Vått

Dalen gikk i svinger, men lange grusrygger langsmed elva gjorde det lett å gå. Det begynte etterhvert å blåse og regne, mens fjellene pakket seg inn i store tåkeflak. Utover ettermiddagen bare tiltok det i styrke. På den andre siden av dalen lå et tjern som jeg hadde blinket ut for å fiske, men jeg var for sliten til å bakse meg over elva. Tanken på å gå klissvåt i soveposen var lite fristende. Jeg hadde begynt å regne på dagene som var igjen fram til kysten, blant annet fordi matposen var slunken. Det var bare mat til 9 dager til med små rasjoner, så det var nødvendig å få mer fisk. Så langt på turen hadde jeg bare sett rype i starten, her var det største noen skarve trost.

Bær

I stedet for å fiske gikk jeg i soveposen uten å fyre noe bål. Litt sjokolade og en klunk olivenolje fikk duge som kveldsmat. Dessuten hadde jeg plukket en del blåbær i løpet av ettermiddagen. På de tørre ryggene trivdes bærlyngen godt, og det var tett med bær mange steder. De syrlige skinntrytene smakte helt fortreffelig, og jeg beitet på alle fire slik bjørnen også gjør på denne tiden.

1. august

Siste grantre

Selv om det regnet hele natta, var ikke elva blitt merkbart større om morgenen. Gjelet munnet ut i John River etter bare et par kilometer. Denne elva har sitt utspring oppe ved Anaktuvuk Pass, en av de få bosettinger her oppe, som Helge Ingstad beskriver i sin bok «Nunamiut» fra 1951.

Langs John River sto granskogen tett, men den møtte sin nordgrense bare noen kilometer nordover langs elva. Et sted sto en nyhugget stubbe og lyste så jeg måtte titte meg rundt etter folk. Da jeg la den siste grana bak meg, var det også den siste jeg ville se underveis. Herfra ble ruta arktisk, bare nordafor tregrensa. Vier- og orekratt tok over langs vassdragene.

Gresshopper til middag?

Heldigvis var det lange tørre elveører å følge inne i krattskogen. Her vrimlet det av feite, store gresshopper som var døsige i morgenkulda. Jeg vurderte å samle et måltid insekter til steikepanna, men fanget i stedet tre feite harr i elva. Jeg følte meg litt feig som ikke prøvde, men det var samtidig en lettelse å få fisk.

Bær i overflod

Etter noen kilometer til langs John River tok jeg av nordover langs Yenituk Creek. Dalen var smal og frodig, og sommervarmen kom smygende utover dagen. Her var det rikt med bær, og jeg spiste både molte, krekling og skinntryte. Det toppet seg da flere modne ripsbusker fristet inne blant noen store steinblokker som ga dem varme og ly. Jeg hadde ikke ventet å kunne proppe meg med moden rips. Blant ripsbuskene sto også spirea i blomst, som i en velfrisert hage.

Bekken var helt uttørket i de øvre delene, og bekkgrusen var omkranset av irrgrønn vier. I de gjenstående vannpyttene pilte småharr vettskremt der jeg passerte. Det var stadig så varmt at jeg gikk med bar overkropp, været hadde holdt seg fint og mildt lenge. Jeg fikk en underlig følelse av å traske på en spansk landevei, og tenkte at neste tur må bli en pilegrimsvandring i Pyreneene. Mot kvelden nådde jeg over et høydedrag til en bred dal, der Ekokpuk river kom drivende vestfra. Her slo jeg leir i fjellsiden med flott utsikt langs dalen.

Stikkord: bær

Bær 24/8-15