12. juli
Vekslende terreng
Ruta fortsatte nedover langs Chandalar River. Det gikk gjennom glissen granskog og over store, snaue flater med lyngvegetasjon. Noen store, nesten nakne gamle elvesletter der det var tørt og fast ga fin avveksling. Her hadde også småelvene navn, og vi passerte Red Sheep Creek som kom inn vestfra. Langs denne elva var det nærmest jungel av sammenfiltret gran og orekratt, og det gikk med mye svette og tid før vi var igjennom. Da trakk vi lenger opp og ut mot kanten av dalen for å finne tørrere områder å gå i. Her var det både bedre utsikt og mindre skog, og den vesle mila fram til neste sideelv gikk lett.
Utsyn
Fra en høyde over Cane Creek fikk vi utsikt over den veldige dalen vi hadde fulgt denne dagen. I det klare sollyset vekslet det mellom brunt, mørke- og lysegrønt der skogen bølget. I midten buktet Chandalar River seg med glitrende partier som flettet seg inn i blå strenger, og bare fortsatte helt ut av synsfeltet i det fjerne. De blågrå fjellene omkring syntes å ligge med tilmålt symmetri for å styrke det storslagne inntrykket. Solgangsbrisen brakte med seg duften av kvae og myr, og vi ble igjen sittende lenge for å la det hele synke inn.
Luftig leir
Den spredte granskogen ned mot sideelva Cane Creek endte brått ved en bratt klippekant som stupte i elva. Ytterst lå en flat liten gressflekk med flott utsyn og plass til et telt. Vi bardunerte teltet ekstra godt for ikke å trille utfor i løpet av natta. Det var sent, men den varme klare kvelden var innbydende. En lav sol farget fjellene røde omkring oss. Vi fyrte et stort granbål ved bredden, nærme nok til at elva ville vaske vekk kullrester i neste flom. Harren beit i kveldingen, og vi fikk påfyll i gryta og magen. Stedet var vår hittil vakreste leirplass, og vi drøyde leggetid med å bade i elva. Først mot midnatt lot vi bålet slukne og krøp i posene.
