22. juni
Kongakut river
Etter å ha forsert høydedraget over fra kystsletta, var beina litt stive der vi møtte rullesteinene langs Kongakut river. Elva virket overraskende beskjeden denne lune kvelden. Solen hadde ikke tenkt å gi slipp ennå, og sendte gyllent lys over dalen fra sin lave posisjon i nordvest. Midt i dalen lå en vid og grå slette av rullestein, og elva lekte seg fram og tilbake over denne som blå flettebånd. Oppover dalen reiste det seg stadig høyere og brattere fjellrygger, mens landskapet nedstrøms åpnet seg i rolige former ut mot kysten. Vi fant en tilbaketrukket leirplass inne i vieren og satte opp teltet. Så var det å rigge stenger for å prøve lykken ute i den blå strømmen. Den eneste maten vi hadde spist underveis var et par jordekorn og de vårlige skuddene av myrull. Et par ryper spankulerte rundt i krattet, men de fikk være i fred for oss. Jakttiden på ryper begynte ikke før i august.
Fiske i storelva
Kongakut river har sitt utspring dypt inne ved vannskillet 150 km inne i landet. Den er kjent for å huse en stamme av sjørøye, som de kaller Dolly Warden. Navnet stammer fra en spesiell klesmote fra 1870 som fiskens farger kan minne om. Sjørøya både overvintrer og gyter i elva, bare avbrutt av noen korte turer ut i det arktiske havet for å beite om sommeren. Den er derfor å finne i de store elvene så å si gjennom hele året. Den vanligste ferskvannsfisken så langt nord er Arctic Grayling, en variant av vår egen harr. Denne er kraftigere, har noen få svarte prikker langs siden, og en enda flottere ryggfinne. Fordi den lever hele livet i elva blir den ikke på langt nær så stor som sjørøya.
Fast fisk
Lukas hadde liten fartstid med fiskestang. Jeg ga en kort innføring i haspelstangas finesser, og vi gikk i hver vår retning for å fiske. Det var tregt. I en kulp så jeg fisken følge spinneren uten å ta. Først etter å ha byttet sluk fire ganger satt en slunken harr på kroken. Det var den eneste jeg fikk. Etter en times tid var jeg lei og gikk mot teltet. Lukas var ikke der. Langs elva lå mye fin drivved, og jeg fyrte opp et bål for å koke harr. Etter en stund kom også Lukas ruslende nedenfra elva med et stort stykke ved dinglende fra hånden. Neste gang jeg skottet opp sto han foran meg og holdt fram tre glinsende feite røyer, den største på over to kilo.
-Jeg bare gjorde som du sa, gliste han.
Stemningen snudde momentant, og vi satt og åt både stekt og kokt røye til seint på kveld. Stappmette sov vi langt utpå morgenkvisten dagen etter.