Tåke

26. juni

Bergsøyler

Regnet tikket mot teltduken denne morgenen, og det var fristende å ligge og dra seg. Det vesle Terra Nova teltet var trangt, så det var likevel en befrielse å komme ut i regnet. Uten frokost fortsatte vi vestover. Det sluttet etterhvert å regne, men tåka lå som et lokk langt ned i fjellsidene. Gps’en var framme ofte, for dalene var ganske like. Å gå inn feil dal ville ende blindt med brattheng på alle sider. Det var lett å gå her, for her var trekkruta til store dyreflokker som passerte gjennom fjellene hver vår. Stiene var bedre enn DNT’s rødmerkede, og der elvene hadde fått litt bredde var det gode grusganger. Landskapet var friskt grønt, og det luktet intenst levende av den vårlige vegetasjonen. I tåkehavet sto forvridde bergsøyler fram som de underligste skapninger. Det ellers jevne landskapet fikk de få kalksteinsklippene til å virke mer framtredende.

Tåke

Første halvdel av dagen ga jevn og slak stigning. I et lite fjellpass der tåka lå tett måtte vi navigere etter GPS for å finne riktig overgang. Det var bratt og ulendt, og bare noen hundre meters avvik ville sendt oss ned feil dalføre og på villspor. Den vesle tegnruta på Garminen ga dårlig oversikt, men vi klamret oss til en av de mange bekkene som styrtet ned fjellsiden. Vel gjennom passet skled dalen rolig utfor med gode stier, og kilometerne gikk fort unna ned langs Ekaluakat River.

Kveldsmat

Mot kvelden ble vi riktig sultne og prøvde oss på noen jordekorn. De likte ikke dårlig vær og gjemte seg godt i sine omfattende nettverk av jordganger. I stedet dukket det opp en kulp i den ellers strie elva, og der kunne vi se en rekke harr og smårøyer som svømte side om side. De var ikke særlig bitevillige, og vi prøvde det meste vi hadde av sluk og fluer. De gikk til slutt på en Zulu Silver flue bundet i en fluedupp. Omsider kunne vi fylle gryta med et herlig kveldsmåltid av harr.